Opprøret av Joseph Roth

Det er noen år siden jeg leste Joseph Roths roman Den falske vekten. Jeg hadde innvendinger til enkelte aspekter ved den romanen, men gikk inn i lesingen av Opprøret, med et åpent sinn. Det er ingen lang roman dette her, men en stemningsfull historie å fordype seg i, i noen timer.

Forlaget om handlingen:
Wien 1919: Den enbeinte krigsinvaliden Andreas Pum får bevilling som lirekassespiller og unngår derved å skulle ende opp som ufør krøpling. Han føler at han er et nyttig medlem av samfunnet, og da han gifter seg med den attraktive enken Katharina Blumich, synes lykken fullkommen. Men omstendighetene vender seg mot ham, og uten å forstå de samfunnsmessige grunnene for sin undergang, sanner han urettferdigheten i verden og utvikler en slags gudløshetens filosofi.

I Andreas Pums opprør mot den borgerlige verden tegner Joseph Roth et uforglemmelig bilde av den potensielle storheten hos det enkle mennesket. Romanen Opprøret er blitt filmatisert flere ganger, senest i 1993 av den kjente filmskaperen Michael Haneke.

Det er ytre sett ikke noe dramatisk opprør som finner sted i denne romanen, som flere ganger minner meg om Kafkas Prosessen. Hovedpersonen Andreas Pum havner i situasjoner han ikke har kontroll over, hvor andre mennesker har makt over ham, og følgelig det som skjer med ham.

Den urettferdigheten som skrives frem i flere scener i denne romanen, fikk det til å vri seg inni meg. Vi befinner oss i en tid, hvor mennesker lavt nede på rangstigen ikke hadde noen rettigheter, men var prisgitt øvrigheten. 

Historien starter i det Andreas Pum skrives ut av krigshospital XXIV. Han har en fot i manko men har fått en medalje, så han ser lyst på livet, for han fikk utdelt en lirekasse og en seng på et rom sammen med andre mennesker, så han skal overleve.

Senere blir vi kjent med Arnold, han er en funksjonær, altså befinner han seg i en høyere klasse enn Andreas. Han er gift og har to barn, men når han tafser på sekretæren sin Veronika Lenz, får dette følger. 

En krangel på trikken, gjør at Andreas mister lisensen til å spille lirekasse. Det vil si, en politimann tar den fra ham, og rettergangen som følger byr ikke på noen rettferdighet for arme Andreas. Han henvender seg til Gud og spør: Hvorfor straffer du meg?

Det du lett kan vinne, vil også lett forsvinne

Romanen har mange tankevekkende sekvenser, men et litt rotete oppsett, trakk ned for meg. I tillegg til dramatikken rundt Andras sin skjebne, er historien spekket med dunkle skildringer av hverdagsliv, boforhold og menneskesyn. I kjølvannet av første verdenskrig var nok ikke Wien et spesielt rettferdig eller lystig sted å være. Dette tidsbildet skriver Joseph Roth veldig levende frem i denne romanen, som både engasjerte og frustrerte meg ⚃

Forlag: SolumBokvennen

Utgitt: 1924/min utgave 2024

Sider: 129

Kilde: PDF fra forlaget

Katti Anker Møller - å bestemme over livet av Hege Duckert

Katti Anker Møller er en av kvinnene som alltid tas med i buketten med modige kvinner, som våget å tale makta midt i mot. Hege Duckert har gjort en grundig og godt dokumentert jobb, når hun gjør denne foregangskvinnen levende for oss.

Forlaget om handlingen:
Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort, i tillegg til å gi barn retten til fars navn og arv. Dette er den medrivende historien om en av den norske historiens aller viktigste kvinner.

Forlag: Kagge

Utgitt: 2023

Sider: 511

Kilde: Bookbites

Katti Anker Møller vokste opp på Sagatun folkehøyskole, en ny institusjon preget av den folkelige kulturbevegelsen som Nikolai F.S. Grundtvig startet på 1800-tallet. 

Hennes far, og leder av skolen Herman Anker er nevnt som en av de viktigste grundtvigianerne i Norge. 

Selv om disse menneskene skulle ha et litt lettere forhold til kristendom, og var villig til, i det minste å diskutere kvinners rettigheter, så sitter gamle vaner hardt i, det får vi høre om i denne boken.

Samfunnet på 1800-tallet skildres livlig, med livet på storgårder, både for herrefolket og tjenerskapet. Noen trekkes mot Kristiania og utdannelse, noe også Katti gjorde. Bare så synd at pengekassen til far holdt på å gå tom, og Katti var så forskrekkelig "dum" (hennes eget ord om seg selv).

Katti var sin mors øyesten, vakker som hun var. Men mor føder en hel haug med barn, og Katti blir redd av det, og kan ikke forestille seg selv i morens situasjon. Selv om hun har hatt et godt øye til sin fetter Kai Møller hele livet, har hun fylt 20 år før de endelig gifter seg. 

Etter å ha født tre barn synes hun det holder. Smuglesing av John Stuart Mills bok Kvinnenes underkuelse, gir næring til tankene hun selv har om selvstendighet og rett til å velge selv i mange spørsmål. De mange notisene i avisen om fattige tjenestepiker som blir gjort gravid, og dreper sine barn, opprører henne, og i en stille stund tenker hun:

En forandring må skje, hun kan ikke fortsette å leve som hun har gjort. Tillitsfullt og uten særlig andakt sier hun til Gud: Hvis du vil, så kan nok du finne på noe.
De færreste våger å utfordre Guds kreativitet. Men Katti Anker Møller tilhører de få. Da hun omsider får et "svar" har det bibelske dimensjoner.

Hege Duckert skriver drivende godt, kun i få sekvenser hvor det blir mye forelskede dagboknotater og senere når husholdningen i herregården til Kai Møller beskrives, senker tempoet seg. Lesingen flyter uansett lett, og de forskjellige skildringene har mye liv og leven ved seg. 

Det blir mange søsken på Katti, og senere barn og barnebarn. I 1899 brenner huset deres ned, og Katti som har bedt Gud om et tegn, tolker dette (og det at kvinner endelig får lov å tale i forsamlinger) som et tegn på at hun kan sette i gang med det hun lenge har tenkt på.

De flytter til Bygdøy Allè 13 mens huset deres bygges opp igjen, og nå får vi høre om byutvikling og politikk. Katti begynner å jobbe for rettsvern for ugifte mødre, og at barn født utenfor ekteskap, skal ha rett til fars navn og til arv etter ham. 

Når hun vil bygge mødrehjem får hun støtte av selveste Dronning Maud, og hun blir bedt til selskap på slottet. Katti er en radikal sosialist, som er villig til å gå ned i levestandard, for at andre skal få det bedre. Hun våger å utfordre loven om fosterfordrivelse under fullt navn, og i 1915 blir barneloven vedtatt. 

Når tyskerne okkuperer landet i 1940 er Katti snar til å brenne arkivene til mødrehygienekontoret. Hun er 72 år gammel, og har lenge vært syk, men hennes hjerte for de svakeste, får henne til å stå på. Hun får oppleve mødrehjemmet overtatt av tyskernes lebensborn-opplegg, og nordmenns jakt på tyskerjenter da freden kom, begge deler går sterkt innpå henne. Den første fredshøsten dør Katti Anker Møller, en uredd kvinnesaksforkjemper som har satt spor etter seg.

Å bestemme over livet var noe Katti Anker Møller fikk til, for egen men også for andres del. For en flott biografi som nå er skrevet om henne, lang og innholdsrik, men lekende lett skrevet.

Alle disse modige pionèrene, som har beredt grunnen for friheten vi tar som en selvfølge i dag, fortjener å bli løftet frem, ikke minst Katti Anker Møller.

Krigens modigste menn av Solgunn Solli

En gang før, har jeg lest om Tirpitz, så hver gang jeg passerer Fættenfjorden, på vei til og fra svigerforeldrene mine, tenker jeg på den historiske hendelsen som båten har en rolle i. Krigens modigste menn har en helt annen vinkling, og når sant skal sies, så likte jeg denne boken bedre enn den andre. 

Forlaget om handlingen:
2. desember 2019 presenterte BBC en nyhetssak om dødsfallet til John Lorimer. Den siste helten fra miniutbåtangrepet på Tirpitz i Kåfjord var gått ut av tiden. John Lorimer ble 97 år gammel, og 76 år tidligere, den 22. september 1943 satt han i en miniubåt i Altafjorden og var den som lyttet til BBC sine sendinger. Historien om John Lorimer, og besetningen på X-6 er historien om krigens modigste menn.

Forlag: Komsa
Utgitt: 2023
Sider: 103
Kilde: PDF fra forlaget

Winston Churchill: Å ødelegge eller skade Tirpitz er det største som kan skje til sjøs akkurat nå. Intet annet mål kan sammenlignes. 

Hele krigens strategi dreier seg om dette skipet, som binder fire ganger så mange britiske fartøyer, samt to amerikanske slagskip som må holde seg i Atlanteren. Saken har absolutt høyeste prioritet.

Fire måneder før det smalt, går tretten år gamle Henrik i fjæresteinene og sanker tang. Dette skal bli mat til kyr og sauer, nå som tyskerne har invadert landet og daglig forsyner seg av maten deres. Dette er dagen hvor slagskipet Tirpitz kommer dundrende inn fjorden, og legger seg til, bare hundre meter fra gården hvor Henrik bor. 

Aksemaktene er i en knipe, de har blitt bombet vekk fra Frættenfjorden og befinner seg nå, sammen med mange andre tyske krigsskip, i Kåfjord, mye lengre nord. På båten jobber atten år gamle Klaus, ungdommen, som har fått i jobb å ta den daglige turen opp til Henrik sin familie, for å hente melk. 

Europas største krigsskip Tirpitz ligger i juli 1943 plassert, så den og de 17 andre skipene stenger for convoiruten til Sovjetunionen. Sovjet var vår allierte sammen med England og USA, og som Winston Churchill sa, var det påkrevd å få løst opp i floken i nord, for å vinne krigen.

Vi får så høre om Donald Cameron, som sammen med andre soldater, i to år har blitt trent for å utføre et hemmelig oppdrag. Ikke før han entrer en av fire X-craftubåtene som settes inn i styrken for å få stoppet tyskerne i Nord Norge, får han vite hva de er satt til å gjøre. Det er litt av et vågestykke de forventes å gjennomføre, når de nå skal ta seg gjennom forsvarsverket for miniubåter og feste sprengstoff til kjølen av Tirpitz.

Romanen er bygget opp av sekvenser som skildrer Henrik og det han gjør, blant annet samkvemmet han har med Klaus. I september 1943 var det 200 fastboende i Kåfjord og 10 000 tyske soldater, de måtte finne en måte å leve sammen på, og dette skildres veldig realistisk i denne boken.

Henrik har funnet seg en gruveåpning i fjellet, som han åler seg gjennom. Når han kommer ut på andre siden, får han panoramautsikt til angrepet som setter Tirpitz ut av spill. Dette er spennende, men det som skjer i miniubåten(e) fikk virkelig pulsen til å øke hos meg. 

Krigens modigste menn er sjøfartshistorie fortalt for aldersgruppen 9+, men jeg vil påstå at alle som interesserer seg for krigshistorie vil ha glede av å lese om angrepet på Tirpitz. Boka er illustrert med fotografier, og er intenst spennende.

Solgunn Solli skriver drivende godt, i tillegg til en spennende historie har boken faktabokser beregnet på barn (eller voksne) som setter pris på noen enkle rammer rundt hendelsene. 

Det hadde vært spennende å visst på hvilken måte niåringer finner boken spennende. Vi voksne som er vokst opp med historier fra 2.verdenskrig, og gjerne har lest hundre bøker om temaet, har det kanskje mer under huden. For meg ble dette et skremmende bilde på en enkelthendelse, som jeg visste mindre om enn jeg først trodde. 

Jeg er veldig glad for å ha lest boken og anbefaler den gjerne videre,

både til barn og voksne ⚄ 

Solgunn Solli er ikke en nær venn av meg, men våre veier har krysset hverandre i bokbloggmiljøet.

Mine tanker om boken er helt mine egne, og ikke påvirket av dette ☺

Sorgsankeren av Heine Bakkeid

Årets utgivelse er den femte i serien om Thorkild Aske, og den siste i følge ryktene. Jeg har lest tre av bøkene i serien, og lot meg friste av en flott omtale på bloggen  Artemisias Verden, til å legge enda mer krim i lesebunken.

Forlaget om handlingen: 
Thorkild Aske blir oppsøkt på hybelen sin av en gammel fiende, en mann som allerede har prøvd å drepe ham to ganger. Mannen forteller at han har fått i oppdrag å drepe fire mennesker på under en uke, ellers dør hans kidnappede åtte år gamle nevø. Nå trenger han Askes hjelp til å fullføre jobben.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2024
Sider: 367
Kilde: PDF fra forlaget

Det er litt av et kappløp med tiden Thorkild Aske er i, i denne femte boken i serien. Historien starter ca 5 måneder etter der St. Avenger sluttet og hovedpersonen vår er fradømt sin stilling som spesialetterforsker. 

I åpningsscenene er livet hans preget av jakten på farmasøytisk stimuli, og midt i sin litt øre tilstand blir han kontaktet, og ledet mot et lik på Jørpeland.

Kurt og Werner, tidligere politi, nå leiemordere er en del av denne, til tider litt for utrolige handlingen. En tidligere politisjef er fengslet i forbindelse med opprulling av et overgrepsnettverk, og når Kurt blir påtvunget oppgaven med å drepe fire personer, drar han Thorkild Aske med seg.

Handlingen inneholder mange brå vendinger, men den er ikke vanskelig å følge. Her er det ukjente som trekker i trådene, og de to som prøver å redde 8 år gamle Martin, lar seg lede hit og dit. Vi befinner oss i underverdenens bedritne irrganger, så noen av scenene er til å rynke på nesen av. Til tross for dette, og det at handlingen tøtsjer innom misbruk av barn, så vil jeg påstå at også sarte sjeler vil ha glede av boken.

Det er ikke lenge siden jeg skrev om St. Avenger, og da pirket jeg i at det ble for mange stemmer. I denne boken er det, i tillegg til hovedtråden, kun noen korte dialoger mellom pasient og psykiater, som forblir anonym helt til det siste, så historien ble mye lettere å følge. 

Sorgsankeren er velskrevet og alt henger sammen med alt. Boken er heseblesende, spennende og absolutt vanskelig å legge fra seg. Siste halvdel av boken leste jeg i en eneste stor jafs, så jeg har ikke problemer med å anbefale den videre ⚄

Andre bloggere om boken: BokBloggBerit og Artemisias Verden 

Serien i rekkefølge:

Jeg skal savne deg i morgen

Møt meg i paradis

Vi skal ikke våkne

St. Avenger

Sorgsankeren

Den siste festen av Kristine Storli Henningsen

Jeg har lest mange av bøkene til Kristine Storli Henningsen, og da jeg leste den første boken om den dedikerte begravelsesagenten Irma Dahl lo jeg masse, så jeg var spent på om denne frittstående oppfølgeren hadde den samme slagferdige humoren. Det skal mye til for at humor i romaner treffer meg hjemme, men Den siste festen fikk meg virkelig til å le godt. Boken kommer ut i disse dager ☺

Forlaget om handlingen:
Irma Dahl har nettopp realisert sitt livs drøm om å starte eget begravelsesbyrå. Hun bestemmer seg for å fylle et hull i markedet, og satse på en ny nisje: Festlige begravelser.
Hvorfor ikke feire livet til den som går bort heller enn å sørge over det? Den siste festen AS tilbyr askeraketter og festlige begravelseslåter. Problemet er at folk ikke ser ut til å forstå konseptet.

Irma må ty til til uortodokse metoder for å promotere byrået, noe som fører henne opp i etiske dilemmaer og absurde situasjoner.

Forlag: Indiemoon

Utgitt: 2024

Sider: 254

Kilde: PDF fra forlaget

Irma Dahl er noe helt for seg selv. I det ytre er hun ganske så vanlig, skilt med to halvstore gutter, men det er personligheten hennes som gjør henne unik. Hun tar det alle sier helt bokstavelig, prøver du deg med ordspill eller tolkninger kan konsekvensen bli at hun tar deg på ordet. 

I denne boken har hun startet et nytt begravelsesbyrå, og det skal bli som henne, noe helt for seg selv. Her skal de lage festlige begravelsessermonier, som feirer livet til de som er død, uten så mye fokus på sorgen over at de er borte. Artige karakterer skrives inn i historien helt fra begynnelsen, "gangsteren" Hassan og hunden Ingebret, kommer blant andre, til å gi livet til Irma positive innslag.

Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen, for det at de morsomme scenene kom overraskende på meg, var en av grunnene til at jeg ikke bare humret, men lo høyt med jevne mellomrom. 

Irmas personlighet befinner seg et sted på autismespekteret, helt fra hun ble mobbet som liten, har hun lært om seg selv. Spesielt eksmannen har gitt henne tips om hvordan hun kan unngå å dumme seg ut, eller såre noen, når hun skal tolke andre mennesker.

Historien tar, i tillegg til temaet mobbing også for seg utenforskap, rasisme og overspising. Kristine Storli Henningsen skriver om disse følsomme temaene med respekt, og bruker språket på en måte som gir leseren lett tilgang til essensen. Selv om romanen har mange tussete scener og mye humor, så ligger det hele tiden et alvor bak.

Det er mange festlige scener i denne romanen, og ikke vanskelig å velge smakebit. Her er Irma sammen med en ny bekjent:

Jeg har lyst å stille et oppfølgingsspørsmål, selv om Rolf har frarådet meg dette. Han har gitt meg noen råd etter skilsmissen, og jeg har forsøkt å følge dem så godt jeg kan, for Rolf er bedre på å være et vanlig menneske enn meg. Av og til blir det likevel for vanskelig å ikke sjekke ut noe, uutholdelig med spekulasjonenes ringdans i hodet. 

- Betyr det at du er tiltrukket av meg, spør jeg.
- Hva, sier han, og så begynner han å le. Han blir rød i ansiktet også, det er første gang jeg ser ham rødme.

At begravelsesbransjen trenger en fornyelse, det har jeg skjønt etter å ha lest denne boken. Håper det finnes tilbud som det Irma Dahl kommer med i denne boken, her i Bergen. At det finnes mennesker som Irma, det tviler jeg på, men jeg skulle gjerne hatt henne i livet mitt. 

Multientreprenøren Kristine Storli Henningsener bor i Drammen og hun har gitt ut mer enn 30 bøker i forskjellige sjangre. Henningsen har en allsidig yrkesbakgrunn, blant annet som begravelsesagent og journalist. I dag er hun forfatter, og jobber som rektor på Forfatterskolen, som hun er gründer og eier av.

Er du på jakt etter lett underholdning med en punchline,

så er Den siste festen absolutt et godt valg.

Denne må du få med deg ⚄

En kort historie om norsk kunst av Andreas Kolle

Dette er den andre boken jeg leser av Andreas Kolle hvor han på en lett og underholdende måte lærer oss om kunst og kunstopplevelser. Jeg likte godt den forrige boken En kort historie om kunst, og så med glede og forventning frem til å få en enkel og god innføring også i norsk kunsthistorie. 

Forlaget om handlingen:
Boken gir deg en gjennomgang av den norske kunsthistorien fra bronsealderen og frem til i dag.
Verket tar leseren gjennom en forklaring både om hva kunst er og hvordan man definerer norsk kunst gjennom norsk kunsthistorie en forklaring av forskjellen mellom norsk og annen skandinavisk kunst og så noen betraktninger om hvorfor samtidskunsten er som den er. 

Avslutningsvis har den en flott gjennomgang av noen av landets mest spennende museer og gallerier.

Igjen har Andreas Kolle skrevet en bok som fremstår oversiktlig og ryddig, skrevet i et språk som byr på humoristiske innspill. 

Etter en innledning som synliggjør for leseren hva en kan forvente av boken, får vi lære om hva det er som definerer norsk kunst. Den som vil ta med seg kunnskapen som formidles her inn i galleriene, vil vite mer om betydningen av lyssetting, fargevalg og enkelte detaljer som går igjen.

Hoveddelen av boken tar så for seg den norske kunsthistorien, fra vikingtiden og frem til i dag. Hva var norsk kunst fra 15-1800 tallet, da Norge ikke var et selvstendig land? Hvilken innvirkning hadde fotoapparatet som kom rundt 1840 og kunstig belysning å si for malerkunsten? 

Det var interessant å lese om hvordan fremstillingen av Gud, Jesus og Jomfru Maria er forskjellig på avbildninger i Norge og i andre land, hvor menneskenes utseende avviker fra vår. Dette stemmer jo, men jeg har aldri tenkt over det.

Flere temaer dukker opp her som ga meg noe nytt å tenke på, som hvilken påvirkning industrialiseringen av landet hadde på kunsten, og hva det medførte at borgerskapet ble kunstinteressert. 

Norsk kunst sammenlignes med kunst fra de andre skandinaviske landene, da de på 1800-tallet utviklet seg markant forskjellig, ble mer og mer samstemt i sin stil- og fargevalg.

Boken har som seg hør og bør med mange illustrasjoner, noen er blant mine favorittbilder, mens andre er helt ukjent for meg. Noen eksempler: Christian Krogh, Edvard Munch, Kitty Kielland, Harriet Backer, Theodor Kittelsen, J.C. Dahl. Alle er fine, følelsesladde og gode illustrasjoner til temaet som diskuteres. 

Er du ikke kunstinteressert? da vet du ikke hva du går glipp av. Jeg ble solgt første gang et bilde fikk meg til å trekke pusten, eller en installasjon ga meg klump i halsen. Etter det har jeg oppsøkt kunstmuseer (helst på odde tidspunkt når det er få besøkende der). Jeg trenger å gå inn i min egen boble og sveve utforstyret fra bilde til bilde, for å få fullt utbytte av en kunstopplevelse.

Noe av dette nevner også Andreas Kolle i avslutningen til boken, som ber oss om å gå inn og lete etter grunner til å like noe. Jeg likte i alle fall denne boken, uten at jeg trengte å lete etter grunner, for her popper de frem en etter en ⚄

Forlag: Kontur

Utgitt: 2024

Sider: 160

Kilde: Leseeksemplar

Menopauseboka av Anita Silden Prante

Vi skal gjennom det alle sammen, før eller siden, men hvordan vi opplever overgangsalderen er forskjellig. Det er noen år siden jeg lyttet til noen av Anita S. Prante sine podcastepisoder om dette temaet. Det er veldig flott at hun nå deler sin kunnskap om emnet med oss lesere, og med det løfter overgangsalderen ut av skammekroken.

Forlaget om boka:
Prante vil at du lykkes med å bli fortrolig med din overgangsalder og gi deg det du trenger for å kunne ta gode valg som passer for deg. Det er nemlig ikke slik at det bare er én sannhet om hvordan vi kan håndtere overgangsalderen. Kvinner er forskjellige.

Listen over symptomer kan være skremmende lesning, men uten kunnskap om overgangsalderen er du ikke i stand til å ta kontroll over din egen situasjon. Den kunnskapen og erfaringen Prante deler gjennom boken, er ment å gi deg grunnlaget for å finne verktøyene som fungerer for deg.

I tillegg løfter Prante tematikken inn i en større debatt som handler om overgangsalderens plass i samfunnet og i arbeidslivet.

Boken er skrevet for deg som er i overgangsalderen for at du skal komme deg styrket og klokere ut av denne viktige livsfasen. Samtidig er dette en viktig bok for partnere og alle som lever med noen eller har ansatte som er i overgangsalderen.

Overgangsalderen er mer enn hetetokter og tørre slimhinner. I denne boken får vi høre om alle de diffuse symptomene, som kan skyldes overgangsalderen. Dette ble en aha-opplevelse for meg, som bare så frem til å slippe mensen, og knapt nok hadde hørt om hetetokter. At også bekymringer, uro og angst kan ha sin rot i at kroppen endrer seg, var nytt for meg.

Boken er mer enn bare klinisk oppramsing av symptombeskrivelser. Her får vi lettforståelige forklaringer på hva som skjer når kroppen produserer mindre østrogen og progesteron, som er hormonene som beskytter oss kvinner, når vi er i fertil alder. 

Anita Silden Prante er utdannet jordmor, så det overrasker ikke at hun har en kunnskapsbasert tilnærming til dette temaet. Hun bruker seg selv og sine erfaringer med overgangsalderen i eksempler, som det er lett å kjenne seg igjen i. Plutselig var jeg ikke alene med problemene mine!

I tillegg til å skildre hvilke symptomer som kan tilhøre overgangsalderen, får vi i andre del av boken verktøy som vi kan støtte oss til. Jeg gledet meg over følelsen av å "bli sett" i første del av boken, kjente igjen flere av disse "verktøyene". Kosthold, trening og avspenning, har stått på programmet mitt, det meste av livet. Ingen lettvint løsning her altså, men mye god informasjon som inspirerte til ny giv.

Prante kaller et sted i boken menopausen for "overraskelsesalderen", og det kunne jeg kjenne meg igjen i, for det er ikke tvil om at overgangsalderen hadde noen overraskelser på lur, for meg i alle fall. Vil du være bedre forberedt enn det jeg var, så anbefaler jeg deg å lese Menopauseboka ⚄

Forlag: Solumbokvennen

Utgitt: 2024

Sider: 181

Kilde: Leseeksemplar